Heisann!

Nå må dere bare pirke på meg om jeg gjør noe feil. Jeg er veldig redd for at det skal bli en fjortis blogg, det er ikke meningen om det blir så da håper jeg at dere pirker!

På » om min hverdag » står det litt fakta om meg. Nå vet dere blandt annet hva jeg skal skrive om på denne bloggen. Jeg tenkte at jeg kunne begynne med min far, litt lei av og fortelle denne historien på hver eneste blogg jeg lager, men nå prøver jeg på nytt.

Vi var på ferie i Bulgaria, Nessebar. Veldig fint sted, nydelig vær og herlige tempraturer. Det var mange baseng rundt på hotell plassen. Drømme sted for en 12- åring, jeg løp opp med bagasjen omtrent og rett ned til baseng kanten. Vannet var herlig, sikkert 20 grader ! men la oss hoppe over alle de solrike detaljene siden det snart nærmere seg vintertider. Uansett, han ble ganske syk første uken og det ble aldri bedre. På vei hjem andre uken satt vi på flyplassen og ventet på å komme om bord.

Jeg satt og holdt hans hånd mens min mor og bror satt på andre siden , ti meter unna ca. Plutselig slipper han taket og faller frem over. Han traff bakken med et smell , folk begynner å samle seg rundt. Jeg husker alle som hylte. Pappa lå på bakken og ristet, det var spy på gulvet og rant blod fra hodet. Han døde foran øynene på meg, jeg mener og huske at det var hjerte som stoppet opp. Men jeg vet faktisk ikke helt nøyaktig hva som skjedde, det skjedde alt så fort. Han var bare 35 år gammel. Jeg savner han noe så sykt mye, dette får bli en liten hilsen til han fra meg siden det er fars dag i dag. Før var dette en gledens dag med kaker og snop, kos med familien. Nå er det en helvettes dag som jeg vill skal gå over fort , i dag er det søndag så denne dagen går veldig seint. Men uansett jeg hadde ikke tenkt å ha sånne veldig lange innlegg for det er så kjedelig å lese. Dette blir det lengste innlegget mitt.

Spørsmål om innlegget ; uli12_uli12@hotmail.com

Mvh. Kvamme